Min hjemmefødsel

Her kommer en noe forsinket fødselrapport:
Torsdag 12.juni startet maseriene, jeg visste at jeg ikke var ordentlig i gang, men de var regelsmessige, så noe sa meg at det ikke var lenge igjen til den store begivenheten.
Jeg ringte jordmor bare for å fortelle at hun burde være beredt det neste døgnet. Hun ville komme å undersøke meg og var her etter ca. en time. Da hadde jeg 2cm åpning.
"Riene" ga seg ganske kjapt etter at hun hadde kommet, og vi spiste en hyggelig lunch på verandaen. Da det ikke skjedde noe mer i løpet av et par timer, dro hun hjem igjen.
Jeg fikk streng beskjed om å kun ta det med ro og glemme den forestående fødselen. Det gjorde jeg. Jeg bare spiste og sov hele dagen, hadde mange sterke kynnere men ikke noe mer regelmessig. I nitiden på kvelden derimot - da kom de uten tvil, de var vonde og ble raskt regelmessige. Jeg ringte JM ca. kl. elleve og hun var her mellom tolv og halv ett. Da hadde jeg fire cm åpning og var offisielt i gang! De neste timene var så rolige og fine, vi hadde på god musikk og levende lys, jeg var litt i fødekaret og litt vandrende rundt.Vi var enige om at hun ikke skulle undersøke meg mer enn nødvendig og at vi skulle ta alt etter hvert som det kom. Atmosfæren var god og JM satt i sofaen og strikket og jeg jobbet meg gjennom riene.

Jeg ble aldri redd eller stresset, jeg gikk på mitt eget toalett og dusjet i min egen dusj, alt føltes veldig riktig. Etter en dotur ble jeg stående på kjøkkenet for å jobbe meg gjennom en ri. Denne var så vondt at jeg endte opp med å kaste opp i utslagsvasken, da begynte også vannet å piple og jeg merket at jeg snart skulle føde for å si det slik ;-) Jeg forsvant mer og mer inn i meg selv, og så på ett tidspunkt at JM og M hadde lagt babyklær og håndklær i stekeovnen. Nå var det ikke lenge til jeg var ferdig!
JM2 som jeg hadde gått på kontroll hos i begge svangerskapene kom også , så nå var jeg så heldig å ha to flinke jordmødre. Jeg sto oppreist hele tiden og lente meg på M, han var en fantastisk støtte og et suverent klatrestativ. Etter en stund fikk jeg konstantert full åpning og klarsignal for å presse. JM hadde doppleren på magen min hele tiden, så jeg visste at hjertelyden var god og at lillemann hadde det bra. Jeg hadde faktisk ikke tykketrang, og følte at jeg hadde god tid, så jeg unnet meg selv et par rier til før jeg startet å trykke :-P.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke trykke før jeg absolutt ikke hadde noen annen mulighet (godt tips mot revning). I mellom to rier, prøvde jeg å trykke litt svakt bare for å kjenne hvordan det føltes, og da kom trykketrangen! På 3-4 pressrier var han ute. Klokken var da 08:55
Jeg holdt på hodet hans hele veien og fikk han rett opp på brystet, han var så rolig og fin, scoret 10-10-10 på apgar og var helt perfekt.
Vi var så lykkelige, og makan til mestringsfølelse som jeg hadde! Jeg er ikke redd for noe lenger og selvtilliten har fått en skikkelig boost. Jeg klarte en fødsel helt uten smertelindring med god hjelp fra min elskede og gode jordmødre, nå har jeg to perfekte barn!
Det er nesten litt synd at det ikke blir flere barn, for denne fødselsopplevelsen var udelt positiv, og for dere som har lest min forrige fødselsrapport, så er disse to fødslene som himmel og helvete.
Hvis noen vurderer hjemmefødsel noen gang, så kan jeg virkelig anbefale det!

Rier

Nå tror jeg at jeg kan tørre å si offisielt at jeg har rier og ikke bare kynnere. Det har holdt på siden i går kveld, men de er ikke skikkelig vonde og kommer heller ikke ofte nok til at jeg blir stresset. Men jeg er nok ubønnhørlig i gang :-D
Det blir spennende å se hva dagen vil bringe, jeg oppdaterer her hvis det passer seg sånn :-)

Det nærmer seg...

I natt skulle jeg føde... Det ble ikke noe av.
Nå får vi se om lykken står meg bi denne uken, for jeg kan føde alle dager utenom torsdag. Hvis jeg føder på torsdag, må jeg inn på sykehuset, da har jordmødrene jeg har alliert meg med vakt :-P Da vil jeg jo uansett få en jordmor som kjenner meg og vet hva jeg vil, men det hadde vært litt surt alikevel.
Men da velger jeg å tolke det slik at det er meningen om det blir så galt.

Det aller aller meste er klart nå, og vi venter på vår lille ønskede lillebror med stor spenning alle sammen. Jeg begynner virkelig å glede meg til å bli kjent med det lille individet. Til nå har det vært uvirkelig, men jeg føler meg nå så trygg på meg selv og kroppen min at jeg tør å begynne å glede meg litt. Det skal bli så fint å gi ham en mild fødsel, en god start på livet i trygge og gode omgivelser.
Mira gleder seg til å bli storesøster, og jeg håper at alle som kommer på besøk vil rette oppmerksomheten mot henne, det fortjener hun virkelig!

Hvis jeg blir gående en stund til, så kommer jeg nok til å skrive en del her. Merker at jeg er i permisjonsmodus nå :-P

Nå har jeg fått igjen to av bildene jeg tok hos Tove (http://www.magicafoto.no/) så jeg må jo legge de ut her.

Gleder meg til å få flere, men jeg er veldig fornøyd med de to jeg har fått også :-D

Navn

At noe kan være så utrolig vanskelig?!
Jeg har nå laget en avstemning på siden her, jeg setter pris på om du vil være med å stemme. Det er på ingen måte slik at det er bare disse navnene det står i mellom, for vi er fryktelig usikre, så vi tar fortsatt imot forslag med åpne armer!

tiden renner ut...

Jeg har ikke vært flink til å oppdatere denne bloggen. Jeg har generellt ikke vært flink til å gjennomføre noe systematisk i det siste. Tiden går med til å være mor og å jobbe.
Jeg har vært opptatt av å ikke la meg stresse, og derfor må jeg redusere antall prosjekter.
Denne bloggen er jo uansett snart historie. I verste fall om en måned og i beste fall om en uke eller to - er lillebror født.
Han er fortsatt relativt navnløs. Dvs. Mira kaller ham Tarzan og jeg kaller ham lillebror, men vi tenkte å kanskje gi ham et navn som er mer brukbart i hverdagen. Det kommer nok når vi får se ham! :-D

Formen min er utrolig bra, jeg har fortsatt ikke lagt på meg så mye, ikke noe hevelser, ingen ryggplager, og generellt må jeg faktisk lete litt for å finne noe å klage over. Det er et helt utrolig privelegium.

Jeg føler meg trygg m.t.p. den forestående fødselen også. Selvfølgelig vil det bli smertefullt, men jeg føler at jeg er i gode hender, og at troen på at jeg skal klare dette på min måte gir meg ny styrke og selvtillitt. Det er jo tross alt meg det står på til syvende og sist uansett.
Jordmorkofferten står i gangen og vi har så godt som alt vi trenger til fødselen, så nå er det egentlig bare småting å ordne før alt er klappet og klart.

I morgen skulle jeg i prinsippet gått ut i fødselspermisjon, men jeg er i så fin form så jeg jobber så lenge jeg klarer, og i hvert fall en uke til. Jeg har jo meget gode arbeidsforhold og kort reisevei, så det lar seg gjøre :-P

Det blir rart å skulle ta seg av to barn og det er fortsatt uvirkelig, men jeg gleder meg til å ta fatt på de nye utfordringene det vil gi. Hvis dette barnet gir meg halvparten så mye glede som Mira har gjort til nå, så er jeg verdens lykkeligste menneske. Og det er jo ikke snaut ;-)

Jordmortime uke 30

Uke 30 :shock:
Hvor har tiden blitt av? Nå er det under ti uker til jeg kan få føde hjemme.
I dag har jeg vært hos jordmor og det var like hyggelig som vanlig.
Hver gang jeg har vært der så føler jeg meg trygg og jeg begynner faktisk å se frem mot den store begivenheten. Jeg fikk låne en CD og en bok av jordmor som jeg skal bruke til å forberede meg. Boken heter "Fødsel Kraft og kjærlighet" og er skrevet av Eli Heiberg og Nanna Bjørnstad, CDen "Pregnancy - relaxed music for a balanced life" disse skal hjelpe meg med visualisering av fødselen med tanke på avslappningsteknikker som kan virke smertelindrende under fødselen. Det føles godt å forberede seg med kunnskap og øvelser i denne tiden, da føler jeg at jeg står bedre rustet til fødselen. Jeg skal klare dette og jeg skal klare det bra!
Det er riktig for meg å ta kontroll over situasjonen og gjøre det på min egen måte.
That's my way.

Formen en kjempefin, blodprosenten var bra, jeg hadde et lavt og fint blodtrykk, hjertelyden til lillegutt var perfekt, og han har lagt seg med hodet ned *lykkelig*

Dette skal gå bra!

Utstyrsliste

Telefonnummer til ambulanse, fødeavdeling, legevakt
Vifteovn
Vekt til å veie barnet på (kjøkkenvekt fungerer bra)
Målebånd
Jordnøttolje evt. massasjeolje
Isbiter i fryseren
Store bind
Kronikerbleier/ kladder
God lampe, spot eller lommelykt
Gjerne litt frossen morsmelk
Klyx (fås kjøpt på apoteket)
Søppelsekk stor, tykk
Lite bord til å legge utstyr på
Tom youghurtboks eller lignende med lokk
Neglebørste
Gamle laken og rene håndklær

Dette må jeg ha klart, i tillegg skal jeg kjøpe en saccosekk og et fødebasseng :-)

basseng

Dette skal jeg kjøpe:
http://www.yourwaterbirth.com/catalog/product_info.php?cPath=21&products_id=30

:hyper:

Hjemmefødsel

Linker om temaet:

http://www.homebirth.org.uk/
http://www.homebirth.net/
http://www.sheilakitzinger.com/Homebirth.htm
http://homebirthtalk.com/

Ymse

Formen er bedre, ganske bra egentlig. Jeg er veldig fornøyd med å ha lagt på meg 5kg mindre enn i samme svangerskapsuke sist. *stolt*
Jeg begynner å se reeelt gravid ut nå, og kan endelig begynne å bruke de fine klærne jeg har fått av Isabel. (Tusen takk du vidunderlige menneske!)
Jeg er helt avslappet med tanke på fødselen, jeg får hjemmefødsel og alle de praktiske tingene som må ordnes tar jeg i riktig rekkefølge etterhvert som jeg får oversikt. Har begynt så smått med gravid yoga. (Har lest om øvelsene, forbereder meg mentalt. Skal begynne med de faktiske øvelsene i neste uke :-P)
Jeg synes dette svangerskapet har gått fryktelig fort, jeg har mye å gjøre så jeg rekker ikke å gå og filosofere så mye som jeg gjorde når jeg bar Mira. Men det er nok også litt sunt.

Når det gjelder navn, så er listen per i dag slik:

Alfred
Lage
Mio
Eirik

Den vil mest sannsynlig forandre seg dramatisk, for i er ikke 100% komfortable med noen av navnene, men håper at det plutslelig daler ned ett som bare stemmer

Navn - igjen...

Jeg klarer fortsatt ikke tenke på så mye annet enn navn... Det plager meg at vi ikke har en liste som vi er enige om.
Disse smaker jeg på om dagen:

• Eirik
• Ivan
• Ivar
• Even
• Lage

Ellers er formen litt skranglete, Mira krever sitt og jeg sover litt for lite.

Jeg har begynt å hamstre gutteklær og gleder meg utrolig til å møte lillebror, selv om jeg liker følelsen av at han er godt beskyttet inne i magen min. Håper han trives og blir der frem til uke 38/39 XXX

Over halvveis

Nå er vi ugjenkallelig i siste halvdel av svangerskapet, ordinær ultralyd er gjennomført og vi har fått bekreftet at det utvilsomt er en gutt :-)
Jeg blir utrolig lykkelig ved tanken på at det nå blir et barn til og det er gøy at det blir en gutt, da har vi balanse i familien hva angår kjønnsfordelig.

Det store, nærmest uoverkommelige problemet nå er navn. Jeg blir halvgal av å tenke på det for jeg har ingen forslag som faller i smak hos Morten, og det er jo en fordel om vi er enige om akkurat dette... Jeg trøster meg med at vi foreløpig har god tid.
Jeg har så vidt begynt å handle klær og skal snart sjekke ut søskenvogn-markedet. Det blir knall!
Formen er fin, litt skranglete bekken, men det funker fortsatt :-)

Liv

Nå er jeg for fullt i gang med å kjenne liv! Jeg har merket det lenge, men nå får jeg spark så jeg skvetter til. De kan også tydelig kjennes på utsiden :-D
Det begynner å bli veldig reelt nå at vi skal få et barn til, tidligere har det vært litt diffust, men nå begynner jeg å tørre å tro på det.
Jeg har tydelig nedpressfølelse, og en del kynnere, jeg har gått opp veldig mange kilo og det er liksom ingen tvil om at jeg gravid lenger.
Tiden går fort og jeg begynner å bli litt redd for at den skal gå for fort, men nå har vi det meste av det vi trenger. Forrige gang måtte vi kjøpe alt.
Jeg gleder meg så mye til å møte det lille mirakelet, og jeg håper at jeg får overbevist far om et brukbart navn før sommeren :-P

Navn

Noen guttenavn er ført inn på min liste. M har ikke godkjent noen av de, så det er ikke sikkert noen er aktuelle, men dette er mine ideer foreløpig;

• Alfred
• Lage
• Oddvar
• Heike/Heine
• Marlon

Forslag tas i mot med takk!

Jordmorsamtale i dag

I dag har jeg vært hos jordmor. Fikk høre hjertelyden for første gang, og Mira var med! Hun synes at magen bråkte fælt og har snakket om det i hele dag. Hun peker på magen min, ler og sier at den bråker :-) Det var fantastisk herlig!
Vi snakket litt om forestående fødsel, og jordmor kunne ikke si noe ennå om jeg kan få hjemmefødsel eller ikke, så jeg skal få overført journalen fra Kongsvinger slik at hun kan lese den og ta stilling derfra.
Hvis jeg ikke kan få hjemmefødsel, så skal jeg ha "tidlig hjemreise", det betyr at jeg kan dra 6 timer etter fødsel og jordmor kommer hjem til oss og foretar følling og øvrige undersøkelser på dag 3. Det er et reelt alternativ, da det er barselavdelingen på Ahus som skremmer meg aller mest.
Dette står nå for meg som plan B, da jeg får mer og mer lyst til å føde hjemme des mer jeg tenker på det. Det som også gjør at jeg tør å tenke på det, er at jeg er så trygg på jordmors dømmekraft. Hvis noe taler mot at jeg kan føde hjemme, så får jeg enkelt og greit ikke lov. Hvis jordmor gir "go!" så har jeg nok innerst inne bestemt meg for at da blir det sånn.
De som skal føde hjemme får også en UL i uke 38 hvor de sjekker tingenes tilstand, hvis alt er greit på den er det fritt frem for hjemmefødsel innen de neste ukene. Spennende!

Men, dette er jo relativt langt frem i tid, jeg regner med at jeg vet mer i midten av februar, men ingenting sikkert før i svangerskapsuke 38.

Prosessene er i gang

Jeg og M har nå snakket litt mer om hjemmefødsel, og han har lest litt om temaet. Han er ikke negativ til det, og sier at jeg må gjøre det jeg føler meg mest komfortabel med.
Det gjør veldig godt, for da kan jeg ta avgjørelsen helt uten å måtte ta hensyn til noe annet enn min egen magefølelse, og selvsagt fagpersoners anbefalinger. Jeg skal til jordmor på tirsdag og kan nesten ikke vente til jeg har gjennomført den samtalen. Innerst inne vet jeg nok det nå at så lenge hun ikke fraråder meg det, så er kanskje avgjøreslen tatt?

Jeg har hatt mareritt om fødselen lenge, men for første gang i natt drømte jeg om andre ting. Det var utrolig godt. Jeg ønsker meg en trygg og god fødselsopplevelse neste gang, dette blir min siste og jeg skal gjøre alt som står i min makt for at den skal bli fin.
Hvis noen har pekere til artikler, eller historier rundt temaet de vil dele med meg så er det kjærkomment!

Det er så rart å forestille seg at jeg skal få enda ett barn å elske, jeg føler meg som verdens heldigste menneske som har ett, å få to er nesten ufattelig!

Hjemmefødsel?

Det er bedre å hoppe i det, enn å krype i det, har jeg hørt. Derfor åpner jeg bloggen hardt og brutalt med et stort og avgjørende spørsmål.

Tankene surrer rundt i hodet mitt på hvordan min neste fødsel skal forløpe. Jeg har fått fødeplass på AHus, men har virkelig ikke lyst til å føde på ett sykehus. I vår kommune er det 3 flinke jordmødre som praktiserer hjemmefødsel, og des mer jeg har lest om temaet nå, des mer får jeg lyst til å vurdere dette seriøst.
Ved en hjemmefødsel kan man planlegge mye mer på forhånd, jeg tror forberedelsene blir bedre og mer på egne premisser enn på et sykehus. Jeg vet hvem jeg skal forholde meg til under fødselen, og reiseveien er ikke avskrekkende til sykehuset om noe skulle skje.

Dette er selvfølgelig en avgjørelse som ligger frem i tid og det må tenkes grundig igjennom, men det står for meg som mer og mer realistisk å skulle kunne gjøre det nå.

Hvis noen er interessert i å lese mer om dette, er det en fin og informativ side her: http://www.fodsel-i-fokus.org/hjemmefodsel/