Min hjemmefødsel

Her kommer en noe forsinket fødselrapport:
Torsdag 12.juni startet maseriene, jeg visste at jeg ikke var ordentlig i gang, men de var regelsmessige, så noe sa meg at det ikke var lenge igjen til den store begivenheten.
Jeg ringte jordmor bare for å fortelle at hun burde være beredt det neste døgnet. Hun ville komme å undersøke meg og var her etter ca. en time. Da hadde jeg 2cm åpning.
"Riene" ga seg ganske kjapt etter at hun hadde kommet, og vi spiste en hyggelig lunch på verandaen. Da det ikke skjedde noe mer i løpet av et par timer, dro hun hjem igjen.
Jeg fikk streng beskjed om å kun ta det med ro og glemme den forestående fødselen. Det gjorde jeg. Jeg bare spiste og sov hele dagen, hadde mange sterke kynnere men ikke noe mer regelmessig. I nitiden på kvelden derimot - da kom de uten tvil, de var vonde og ble raskt regelmessige. Jeg ringte JM ca. kl. elleve og hun var her mellom tolv og halv ett. Da hadde jeg fire cm åpning og var offisielt i gang! De neste timene var så rolige og fine, vi hadde på god musikk og levende lys, jeg var litt i fødekaret og litt vandrende rundt.Vi var enige om at hun ikke skulle undersøke meg mer enn nødvendig og at vi skulle ta alt etter hvert som det kom. Atmosfæren var god og JM satt i sofaen og strikket og jeg jobbet meg gjennom riene.

Jeg ble aldri redd eller stresset, jeg gikk på mitt eget toalett og dusjet i min egen dusj, alt føltes veldig riktig. Etter en dotur ble jeg stående på kjøkkenet for å jobbe meg gjennom en ri. Denne var så vondt at jeg endte opp med å kaste opp i utslagsvasken, da begynte også vannet å piple og jeg merket at jeg snart skulle føde for å si det slik ;-) Jeg forsvant mer og mer inn i meg selv, og så på ett tidspunkt at JM og M hadde lagt babyklær og håndklær i stekeovnen. Nå var det ikke lenge til jeg var ferdig!
JM2 som jeg hadde gått på kontroll hos i begge svangerskapene kom også , så nå var jeg så heldig å ha to flinke jordmødre. Jeg sto oppreist hele tiden og lente meg på M, han var en fantastisk støtte og et suverent klatrestativ. Etter en stund fikk jeg konstantert full åpning og klarsignal for å presse. JM hadde doppleren på magen min hele tiden, så jeg visste at hjertelyden var god og at lillemann hadde det bra. Jeg hadde faktisk ikke tykketrang, og følte at jeg hadde god tid, så jeg unnet meg selv et par rier til før jeg startet å trykke :-P.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke trykke før jeg absolutt ikke hadde noen annen mulighet (godt tips mot revning). I mellom to rier, prøvde jeg å trykke litt svakt bare for å kjenne hvordan det føltes, og da kom trykketrangen! På 3-4 pressrier var han ute. Klokken var da 08:55
Jeg holdt på hodet hans hele veien og fikk han rett opp på brystet, han var så rolig og fin, scoret 10-10-10 på apgar og var helt perfekt.
Vi var så lykkelige, og makan til mestringsfølelse som jeg hadde! Jeg er ikke redd for noe lenger og selvtilliten har fått en skikkelig boost. Jeg klarte en fødsel helt uten smertelindring med god hjelp fra min elskede og gode jordmødre, nå har jeg to perfekte barn!
Det er nesten litt synd at det ikke blir flere barn, for denne fødselsopplevelsen var udelt positiv, og for dere som har lest min forrige fødselsrapport, så er disse to fødslene som himmel og helvete.
Hvis noen vurderer hjemmefødsel noen gang, så kan jeg virkelig anbefale det!