Rier

Nå tror jeg at jeg kan tørre å si offisielt at jeg har rier og ikke bare kynnere. Det har holdt på siden i går kveld, men de er ikke skikkelig vonde og kommer heller ikke ofte nok til at jeg blir stresset. Men jeg er nok ubønnhørlig i gang :-D
Det blir spennende å se hva dagen vil bringe, jeg oppdaterer her hvis det passer seg sånn :-)

Det nærmer seg...

I natt skulle jeg føde... Det ble ikke noe av.
Nå får vi se om lykken står meg bi denne uken, for jeg kan føde alle dager utenom torsdag. Hvis jeg føder på torsdag, må jeg inn på sykehuset, da har jordmødrene jeg har alliert meg med vakt :-P Da vil jeg jo uansett få en jordmor som kjenner meg og vet hva jeg vil, men det hadde vært litt surt alikevel.
Men da velger jeg å tolke det slik at det er meningen om det blir så galt.

Det aller aller meste er klart nå, og vi venter på vår lille ønskede lillebror med stor spenning alle sammen. Jeg begynner virkelig å glede meg til å bli kjent med det lille individet. Til nå har det vært uvirkelig, men jeg føler meg nå så trygg på meg selv og kroppen min at jeg tør å begynne å glede meg litt. Det skal bli så fint å gi ham en mild fødsel, en god start på livet i trygge og gode omgivelser.
Mira gleder seg til å bli storesøster, og jeg håper at alle som kommer på besøk vil rette oppmerksomheten mot henne, det fortjener hun virkelig!

Hvis jeg blir gående en stund til, så kommer jeg nok til å skrive en del her. Merker at jeg er i permisjonsmodus nå :-P