lørdag 29. november 2008

Min hjemmefødsel

Her kommer en noe forsinket fødselrapport:
Torsdag 12.juni startet maseriene, jeg visste at jeg ikke var ordentlig i gang, men de var regelsmessige, så noe sa meg at det ikke var lenge igjen til den store begivenheten.
Jeg ringte jordmor bare for å fortelle at hun burde være beredt det neste døgnet. Hun ville komme å undersøke meg og var her etter ca. en time. Da hadde jeg 2cm åpning.
"Riene" ga seg ganske kjapt etter at hun hadde kommet, og vi spiste en hyggelig lunch på verandaen. Da det ikke skjedde noe mer i løpet av et par timer, dro hun hjem igjen.
Jeg fikk streng beskjed om å kun ta det med ro og glemme den forestående fødselen. Det gjorde jeg. Jeg bare spiste og sov hele dagen, hadde mange sterke kynnere men ikke noe mer regelmessig. I nitiden på kvelden derimot - da kom de uten tvil, de var vonde og ble raskt regelmessige. Jeg ringte JM ca. kl. elleve og hun var her mellom tolv og halv ett. Da hadde jeg fire cm åpning og var offisielt i gang! De neste timene var så rolige og fine, vi hadde på god musikk og levende lys, jeg var litt i fødekaret og litt vandrende rundt.Vi var enige om at hun ikke skulle undersøke meg mer enn nødvendig og at vi skulle ta alt etter hvert som det kom. Atmosfæren var god og JM satt i sofaen og strikket og jeg jobbet meg gjennom riene.

Jeg ble aldri redd eller stresset, jeg gikk på mitt eget toalett og dusjet i min egen dusj, alt føltes veldig riktig. Etter en dotur ble jeg stående på kjøkkenet for å jobbe meg gjennom en ri. Denne var så vondt at jeg endte opp med å kaste opp i utslagsvasken, da begynte også vannet å piple og jeg merket at jeg snart skulle føde for å si det slik ;-) Jeg forsvant mer og mer inn i meg selv, og så på ett tidspunkt at JM og M hadde lagt babyklær og håndklær i stekeovnen. Nå var det ikke lenge til jeg var ferdig!
JM2 som jeg hadde gått på kontroll hos i begge svangerskapene kom også , så nå var jeg så heldig å ha to flinke jordmødre. Jeg sto oppreist hele tiden og lente meg på M, han var en fantastisk støtte og et suverent klatrestativ. Etter en stund fikk jeg konstantert full åpning og klarsignal for å presse. JM hadde doppleren på magen min hele tiden, så jeg visste at hjertelyden var god og at lillemann hadde det bra. Jeg hadde faktisk ikke tykketrang, og følte at jeg hadde god tid, så jeg unnet meg selv et par rier til før jeg startet å trykke :-P.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke trykke før jeg absolutt ikke hadde noen annen mulighet (godt tips mot revning). I mellom to rier, prøvde jeg å trykke litt svakt bare for å kjenne hvordan det føltes, og da kom trykketrangen! På 3-4 pressrier var han ute. Klokken var da 08:55
Jeg holdt på hodet hans hele veien og fikk han rett opp på brystet, han var så rolig og fin, scoret 10-10-10 på apgar og var helt perfekt.
Vi var så lykkelige, og makan til mestringsfølelse som jeg hadde! Jeg er ikke redd for noe lenger og selvtilliten har fått en skikkelig boost. Jeg klarte en fødsel helt uten smertelindring med god hjelp fra min elskede og gode jordmødre, nå har jeg to perfekte barn!
Det er nesten litt synd at det ikke blir flere barn, for denne fødselsopplevelsen var udelt positiv, og for dere som har lest min forrige fødselsrapport, så er disse to fødslene som himmel og helvete.
Hvis noen vurderer hjemmefødsel noen gang, så kan jeg virkelig anbefale det!

onsdag 11. juni 2008

Rier

Nå tror jeg at jeg kan tørre å si offisielt at jeg har rier og ikke bare kynnere. Det har holdt på siden i går kveld, men de er ikke skikkelig vonde og kommer heller ikke ofte nok til at jeg blir stresset. Men jeg er nok ubønnhørlig i gang :-D
Det blir spennende å se hva dagen vil bringe, jeg oppdaterer her hvis det passer seg sånn :-)

tirsdag 3. juni 2008

Det nærmer seg...

I natt skulle jeg føde... Det ble ikke noe av.
Nå får vi se om lykken står meg bi denne uken, for jeg kan føde alle dager utenom torsdag. Hvis jeg føder på torsdag, må jeg inn på sykehuset, da har jordmødrene jeg har alliert meg med vakt :-P Da vil jeg jo uansett få en jordmor som kjenner meg og vet hva jeg vil, men det hadde vært litt surt alikevel.
Men da velger jeg å tolke det slik at det er meningen om det blir så galt.

Det aller aller meste er klart nå, og vi venter på vår lille ønskede lillebror med stor spenning alle sammen. Jeg begynner virkelig å glede meg til å bli kjent med det lille individet. Til nå har det vært uvirkelig, men jeg føler meg nå så trygg på meg selv og kroppen min at jeg tør å begynne å glede meg litt. Det skal bli så fint å gi ham en mild fødsel, en god start på livet i trygge og gode omgivelser.
Mira gleder seg til å bli storesøster, og jeg håper at alle som kommer på besøk vil rette oppmerksomheten mot henne, det fortjener hun virkelig!

Hvis jeg blir gående en stund til, så kommer jeg nok til å skrive en del her. Merker at jeg er i permisjonsmodus nå :-P

mandag 26. mai 2008


Nå har jeg fått igjen to av bildene jeg tok hos Tove (http://www.magicafoto.no/) så jeg må jo legge de ut her.

Gleder meg til å få flere, men jeg er veldig fornøyd med de to jeg har fått også :-D



lørdag 24. mai 2008

Navn

At noe kan være så utrolig vanskelig?!
Jeg har nå laget en avstemning på siden her, jeg setter pris på om du vil være med å stemme. Det er på ingen måte slik at det er bare disse navnene det står i mellom, for vi er fryktelig usikre, så vi tar fortsatt imot forslag med åpne armer!

lørdag 17. mai 2008

tiden renner ut...

Jeg har ikke vært flink til å oppdatere denne bloggen. Jeg har generellt ikke vært flink til å gjennomføre noe systematisk i det siste. Tiden går med til å være mor og å jobbe.
Jeg har vært opptatt av å ikke la meg stresse, og derfor må jeg redusere antall prosjekter.
Denne bloggen er jo uansett snart historie. I verste fall om en måned og i beste fall om en uke eller to - er lillebror født.
Han er fortsatt relativt navnløs. Dvs. Mira kaller ham Tarzan og jeg kaller ham lillebror, men vi tenkte å kanskje gi ham et navn som er mer brukbart i hverdagen. Det kommer nok når vi får se ham! :-D

Formen min er utrolig bra, jeg har fortsatt ikke lagt på meg så mye, ikke noe hevelser, ingen ryggplager, og generellt må jeg faktisk lete litt for å finne noe å klage over. Det er et helt utrolig privelegium.

Jeg føler meg trygg m.t.p. den forestående fødselen også. Selvfølgelig vil det bli smertefullt, men jeg føler at jeg er i gode hender, og at troen på at jeg skal klare dette på min måte gir meg ny styrke og selvtillitt. Det er jo tross alt meg det står på til syvende og sist uansett.
Jordmorkofferten står i gangen og vi har så godt som alt vi trenger til fødselen, så nå er det egentlig bare småting å ordne før alt er klappet og klart.

I morgen skulle jeg i prinsippet gått ut i fødselspermisjon, men jeg er i så fin form så jeg jobber så lenge jeg klarer, og i hvert fall en uke til. Jeg har jo meget gode arbeidsforhold og kort reisevei, så det lar seg gjøre :-P

Det blir rart å skulle ta seg av to barn og det er fortsatt uvirkelig, men jeg gleder meg til å ta fatt på de nye utfordringene det vil gi. Hvis dette barnet gir meg halvparten så mye glede som Mira har gjort til nå, så er jeg verdens lykkeligste menneske. Og det er jo ikke snaut ;-)

tirsdag 25. mars 2008

Jordmortime uke 30

Uke 30 :shock:
Hvor har tiden blitt av? Nå er det under ti uker til jeg kan få føde hjemme.
I dag har jeg vært hos jordmor og det var like hyggelig som vanlig.
Hver gang jeg har vært der så føler jeg meg trygg og jeg begynner faktisk å se frem mot den store begivenheten. Jeg fikk låne en CD og en bok av jordmor som jeg skal bruke til å forberede meg. Boken heter "Fødsel Kraft og kjærlighet" og er skrevet av Eli Heiberg og Nanna Bjørnstad, CDen "Pregnancy - relaxed music for a balanced life" disse skal hjelpe meg med visualisering av fødselen med tanke på avslappningsteknikker som kan virke smertelindrende under fødselen. Det føles godt å forberede seg med kunnskap og øvelser i denne tiden, da føler jeg at jeg står bedre rustet til fødselen. Jeg skal klare dette og jeg skal klare det bra!
Det er riktig for meg å ta kontroll over situasjonen og gjøre det på min egen måte.
That's my way.

Formen en kjempefin, blodprosenten var bra, jeg hadde et lavt og fint blodtrykk, hjertelyden til lillegutt var perfekt, og han har lagt seg med hodet ned *lykkelig*

Dette skal gå bra!