tiden renner ut...

Jeg har ikke vært flink til å oppdatere denne bloggen. Jeg har generellt ikke vært flink til å gjennomføre noe systematisk i det siste. Tiden går med til å være mor og å jobbe.
Jeg har vært opptatt av å ikke la meg stresse, og derfor må jeg redusere antall prosjekter.
Denne bloggen er jo uansett snart historie. I verste fall om en måned og i beste fall om en uke eller to - er lillebror født.
Han er fortsatt relativt navnløs. Dvs. Mira kaller ham Tarzan og jeg kaller ham lillebror, men vi tenkte å kanskje gi ham et navn som er mer brukbart i hverdagen. Det kommer nok når vi får se ham! :-D

Formen min er utrolig bra, jeg har fortsatt ikke lagt på meg så mye, ikke noe hevelser, ingen ryggplager, og generellt må jeg faktisk lete litt for å finne noe å klage over. Det er et helt utrolig privelegium.

Jeg føler meg trygg m.t.p. den forestående fødselen også. Selvfølgelig vil det bli smertefullt, men jeg føler at jeg er i gode hender, og at troen på at jeg skal klare dette på min måte gir meg ny styrke og selvtillitt. Det er jo tross alt meg det står på til syvende og sist uansett.
Jordmorkofferten står i gangen og vi har så godt som alt vi trenger til fødselen, så nå er det egentlig bare småting å ordne før alt er klappet og klart.

I morgen skulle jeg i prinsippet gått ut i fødselspermisjon, men jeg er i så fin form så jeg jobber så lenge jeg klarer, og i hvert fall en uke til. Jeg har jo meget gode arbeidsforhold og kort reisevei, så det lar seg gjøre :-P

Det blir rart å skulle ta seg av to barn og det er fortsatt uvirkelig, men jeg gleder meg til å ta fatt på de nye utfordringene det vil gi. Hvis dette barnet gir meg halvparten så mye glede som Mira har gjort til nå, så er jeg verdens lykkeligste menneske. Og det er jo ikke snaut ;-)